avl og helse

Vi ser det som viktig at rasene utvikles i riktig retning og at man, i forbindelse med avl, gjør hva man kan for å unngå sykdommer, skavanker, dårlig gemytt, egenskaper og fasong utenfor vedtatt standard osv.

Dette gjøres blant annet ved å få så  lav innavlsgrad som mulig, avle på helt friske individer og gi dyrene gode levebetingelser.

Det er ikke så svært mye man finner ut om en foreldrekombinasjon ved bare å se på deres foreldre igjen - man må se mange generasjoner bakover. Når vi skal finne en hann til en av våre tisper, er det ikke nok å vite at aktuell hann er frisk, sunn, glad, flott å se på og godt premiert, vi vil helst ha liknende oplysninger om forfedrene i flere generasjoner bakover. Vi vil vite hvordan foreldres -, besteforeldres, gjerne  oldeforeldre- og tippoldeforeldres avkom har blitt. Hvilke av linjene bakover er gode, hvilke mindre gode? For å få slike opplysninger, må vi stole på udokumenterte opplysninger fra andre oppdrettere. Dette fordrer masse tillit. Det betyr at tillit blir en av hovedfaktorene ved valg av hannhund til tispene våre.

Man velger altså ikke bare hannhund og dennes linjer bakover, men også oppdretter når man vil velge hannhund. Tillit til aktuell oppdretter bygges ikke på hva andre sier (eller sladrer om), men på oppdretters resultater, opptreden og de valg man ser oppdretter gjør og har gjort.

PS. Ansvaret er selvfølgelig like stort om man velger å låne ut hannhund til andre oppdrettere for parring.

Matadoravl - at en hannhund blir far til svært mange valper - tar vi helt avstand fra.

"Valpefabrikker" - at oppdrettere driver "masseproduksjon" av valper, ikke først og fremst for rasens beste, men enten av tankeløshet eller ønske om "lettvinte penger" - tar vi på det sterkeste avstand fra.

Det kommer mer stoff på denne siden etter hvert.